Marte Røyeng

(2019)
Kontakt: post@oslosessionrecordings.com 

For English, click here.

Marte Røyeng har arbeidet seg fram til et egenartet singer/songwriter-konsept hvor hun tar i bruk et vell av musikalske og tekstlige innflytelser, med en distinkt og spissfindig tilnærming til hvordan en poplåt kan skrives. Hun debuterte i 2019 som plateartist med «REACH» (Oslo Session Recordings). Albumet er produsert av Even Ormestad (aha, Jaga Jazzist), og innspilt i Athletic Sound i Halden og Albatross Recorders i Oslo. 

Det virker helt utilfeldig at Marte Røyengs første album har fått tittelen "Reach" og handler om strekke seg ut etter noe nytt og større, og utfordre det vante og trygge. For en som lenge holdt låt-kortene sine tett til brystet, samtidig som hun mer enn noe annet beundrer artister med evnen til å få lytteren til å heve hodet og våge mer, er resultatet en blanding av personlige erfaringer og et ønske om å vekke noe av den samme energien i andre som hun selv har opplevd å få gjennom musikken hun har holdt høyest.   

På albumet dukker det stadig opp referanser til å komme seg opp i høyden, for å finne overblikket og kjenne på sin egen utstrekning, på et sted der verden i noen øyeblikk står stille – mens alt inni deg kommer i bevegelse.   

«Reach» kommer fra dette stedet. Fra en som tålmodig og nitidig har gjort seg klar til å nå ut med noe hun har båret på en stund.  

For å kunne skape noe egenartet av det man setter pris på hos andre, trengs det både tålmodighet til å lytte seg inn i det kjente, og en trang til å risikere det ukjente. «REACH» er et album som gir lytteren en solid anelse om mangfoldet av oppdagelser og veiskift hos artisten underveis til det endelige resultatet. Fra barndommen i baksetet med James Taylor og Mozart, til en tenåringstid med inspirasjonskilder som Ephemera, Sondre Lerche, Joni Mitchell og Supertramp, videre til sterke americana-stemmer som Bonnie Raitt og Maria McKee, til det hudløst personlige men universelt poetiske hos Fiona Apple og Blake Mills, over til klassisistisk kammerpop hos Julian Berntzen, Rufus Wainwright og Gabriel Kahane, og så inn i utforskning av eksperimentell neo-folk hos Aoife O'Donovan, Punch Brothers og Jesca Hoop; Langs denne ruten ligger hundrevis av musikalske stoppesteder, som har formet Marte Røyeng i en slik grad at hun i det hele tatt kunne tenke på å lage et album og sende det ut i verden. 

Så hva er den røde tråden? Kanskje ligger den i forkjærligheten for artister som tør å utvikle uventede sider av sin egen eklektiske musikalitet, og i beundringen for de som vrir på kjente stiluttrykk. Det at hun i årevis har samarbeidet med musikere på tvers av genre – jazz, blues, folk, klassisk – kan spores tilbake til dette (tenk Joni Mitchells sjangerhopping og orkestrale album). Den nyeste vendingen for Marte har vært mot samtidsmusikken (hun er utdannet på komposisjonsstudiet på Norges musikkhøgskole) i ønsket om en enda større palett å lage musikk ut ifra.

«Opplevelsen av å invitere andre inn, og se noe større folde seg ut, er hva "Reach" betyr for meg.»

– Marte Røyeng